Språk
Jeg er født i Sri Lanka. Jeg kom til Norge da jeg var seks år, stedet som vi bosette i var Oppdal. Siden jeg ikke var etnisk Norsk så kunne jeg ikke starte på vanlig skole, slik var reglene i Oppdal på den tiden. I stedet gikk jeg på Norskkurs med andre utlendinger, det var veldig vanskelig å lære seg et nytt språk, særlig når alle rundt meg var utlendinger bortsett fra læreren. Selve språket var ikke vanskelig, men dialekten var litt vanskelig å mestre. Morsmålet mitt er Tamil, og språket har 247 bokstaver. Det hendte ofte at jeg brukte norske ord mens jeg snakket Tamil. Jeg lærte mye norsk ved å se tv og av å lese bøker. Å lære språket var en stor utfordring som jeg klarte etter hvert å fullføre. Da jeg følte at jeg kunne norsk og dialekten, flyttet vi dessverre til Oslo. Det var selvsagt forskjeller både i skriftlig delen og muntlig delen. Det hendte ofte at jeg blandet oppdalingen med bokmålet, og ble ofte mobbet.
I stedet for å si vannet så sa jeg vatnet, slike ord uttalelser var noen av minnene som jeg hadde tatt med fra Oppdal. De siste fire årene har jeg bodd i Oslo, språket mitt har variert siden jeg kom til Oslo. Det hender av og til at jeg lærer noen nye ord innen for kebabnorsk av mine venner. Jeg bruker ikke kebabnorsk i dagliglivet, men når jeg er med venner hender det at jeg bruker det. Å bo i Oslo har hjulpet meg mye med språket, jeg føler at jeg har forbedret meg.
Selv om jeg ikke er født her i landet, føler jeg at har jeg et godt forhold til Norsk. Takket være Oppdal dialekten liker alle slags dialekter generelt.
